Vi kan dele et språk, men det er ikke noe lignende når det kommer til å høre noen fra OSS snakke med noen fra NORGE. Alt fra å sette en z overalt til et ord som er stavet det samme, men lyden helt annerledes når du sier dem – det er et helt hav av språklige forskjeller (pluss en faktisk fysisk havet) mellom verdens to største engelsktalende spillere. Men frykt ikke!, Hvis du lærer engelsk i London og ønsker å vite hva som gjør at aksent forskjellig fra din venn læring i New York, her er hva du trenger å vite.
Amerikansk-engelsk er faktisk eldre
Dette er ikke noe du bør fortelle en Britisk person, fordi vi er det landet som ga fødsel til Amerika som vi kjenner det i dag – men dette faktum er virkelig sant. Når de første bosetterne satte seil fra England til Amerika, tok de med seg de vanlige tungen på den tiden, som var basert på noe som kalles rhotic tale (når du uttaler r-lyden i et ord)., Imens, tilbake i velstående sørlige byer i NORGE, personer fra de nye høyere klasser ønsket en måte å skille seg fra alle andre, så de begynte å endre sin rhotic tale til en myk r-lyd, for å si ord som vinter som «vinn-tuh» i stedet for «win-terr». Selvfølgelig, disse menneskene var fin, og alle ønsket å kopiere dem, så denne nye måten å snakke – som Britene nå refererer til som Fikk Uttale – spredt over resten av sør-England., Det forklarer også hvorfor mange steder utenfor sør-England har fortsatt rhotic uttale som en del av deres regionale aksenter. I utgangspunktet, hvis du snakker engelsk fra London, du høres mer posh. Vinne.
Britisk engelsk er flere som fransk
fransk har påvirket engelsk på flere måter enn engelsktalende ville liker å innrømme. Første gang var da William Erobreren invaderte England i det 11. Århundre (mer om historien til engelsk her), å bringe Norman fransk med ham og gjør det den høye språk som brukes i skoler, domstoler, universiteter, og de øvre klasser., Det ikke holder seg rundt, men i stedet utviklet seg til Midten engelsk, noe som var en mashup av alle språklige innflytelse rundt på den tiden. Den andre gangen var i løpet av 1700-tallet, da det ble super trendy i NORGE til å bruke fransk-stil ord og staving. Selvfølgelig, Amerikanerne var allerede lever sine liv over Atlanterhavet og ikke ta del i denne trenden i det hele tatt. Dette er grunnen til Britisk engelsk har flere språklige likheter til fransk enn Amerikansk engelsk, og forklarer også vår besettelse med croissanter. Eller kanskje det er bare meg.,
Amerikansk stavemåte ble oppfunnet som en form for protest
Den Amerikanske og engelske ordbøker er svært forskjellige, fordi de ble satt sammen av to svært forskjellige forfattere med to svært forskjellige perspektiver på språk: UK ‘ s dictionary ble utarbeidet av forskere fra London (ikke Oxford, for av en eller annen grunn) som ønsket å bare samle alle kjente engelske ord, mens den Amerikanske var laget av en lexicographer heter Noah Webster., Webster ønsket Amerikansk stavemåte å ikke bare være mer stabil, men forskjellig fra BRITISK stavemåte, som en måte Amerika som sin uavhengighet fra den tidligere Britiske styre. Han droppet bokstaven u-ord som farge og ære – som hadde utviklet seg fra den franske innflytelsen i England – til å gjøre dem farge og ære i stedet. Han gjorde det samme til ord som slutter på -ise for å gjøre dem -stort, fordi han trodde Amerikansk engelsk staving bør reflektere den måten det ble sagt. Plus, z er en mye kulere letter å skrive, så det er det.,
Amerikansk engelsk liker å slippe ord fullstendig
noen Ganger er det forskjeller i Amerikansk engelsk som gir ingen mening å høyttalere av Britisk engelsk – som når Amerikanerne fjerne hele verb fra en setning. Når en Amerikansk person forteller noen at de skal skrive et brev til dem, sier de: «jeg vil skrive dem». Når du spør en Amerikansk hvis de ønsker å dra på shopping, de kan si «jeg kan». I STORBRITANNIA er disse svarene ville høres veldig rart, som vi ville si «jeg skal skrive til deg» og «jeg kunne gå»., Slippe verbet kan være fordi Amerikanerne ønsker å si ting raskere – eller kanskje det er fordi den Britiske akkurat som å stave ut nøyaktig hva de sier. Ingen har rett her, men hvis vi skulle erklære en vinner, det ville være Britisk engelsk, fordi ærlig den Amerikanske måten ikke gir mening. Ikke at jeg er partisk.,
De to typer av engelsk har lånt ord fra ulike språk
Det er klart at Britisk og Amerikansk engelsk har utviklet seg annerledes når du vurdere den kulturelle påvirkninger som har påvirket hver uavhengig av hverandre, og hvordan de har lånt ord fra disse språkene. For noen grunn til at dette er svært vanlig med ord for mat: eksempler inkluderer koriander (Britiske, overs. fra fransk) og koriander (Amerikansk, avledet fra spansk), og aubergine (Britiske, avledet fra arabisk) og aubergine (Amerikansk, så kalt fordi det ser ut som en lilla egg)., Det er mange flere eksempler, men det viktigste å huske er å få det rett i landet du studerer i. Tross alt, trenger du ikke ønsker å spørre Britiske folk for noen av aluminiumsfolie og uttale det aloo-minnum. La oss bare ikke selv gå dit.
