ISO opprinnelig refererte til følsomheten til filmen—det er «lys gathering» evne. Jo høyere ISO-rating, jo større filmens evne til å ta bilder tatt i dårlig lys. Høy ISO-filmen ble kalt rask film—det kreves en kortere eksponering enn en lav ISO-film. For digital fotografering, ISO refererer til følsomhet—signalet få—av kameraets sensor.
ISO-innstillingen er ett av tre elementer som brukes til å kontrollere eksponering; de to andre er f/stopp og lukkerhastighet., I de fleste tilfeller manuelt stille inn f/stopp og lukkertid, eller bruke en av kameraet automatisk eksponeringskontroll (blender – eller lukker-prioritet, for eksempel) er alt du trenger å gjøre. Men når situasjonen krever en grunne dybde-of-field og dermed en bred linse åpning, og/eller en rask lukkerhastighet, at kombinasjonen kan ikke gi nok lys til å komme sensoren. Eller, i tilfelle av å fotografere en konsert ytelse, den bredeste linse åpning og laveste hånd-holdable lukkerhastighet kan ikke aktivere nok lys til å komme sensoren., Løsningen for begge tilfeller: øke ISO til å øke sensorens følsomhet for lys.
Med filmkameraer, ved hjelp av en høyere ISO film, for eksempel ISO 400 til 1000, ofte resultert i merkbar korn. Med digital fotografering, tilsvarende er støy. Heldigvis, mange Nikon D-SLRs, ved hjelp av Nikons EXPEED image processing konseptet, er i stand til image capture ved høye ISO-innstillinger—800, 1600, 3200 og enda høyere uten merkbar støy.
Valgt Nikon D-SLRs tilbyr auto ISO-kontroll, en funksjon som vil opprettholde en valgt lukkertid utvalg., Her er hvordan det fungerer: I blenderprioritert drift, for eksempel, velge ISO-kontroll og angi en base lukkerhastigheten, for eksempel, 1/250 sekund—noe som betyr at du ikke vil lukkerhastigheten til å gå under den innstillingen. Når lysnivået i scenen krever en lukkerhastigheten tregere enn 1/250 sekund, vil kameraet automatisk sparke opp ISO til å hevde at lukkerhastigheten.
Så ikke glem at sammen med f/stopp og lukkertid, ISO er et viktig element for eksponeringskontroll.
