Blod kreft slik som akutt myelogen leukemi (AML) kan utvikle enten de novo i en sunn person eller hos pasienter med predisponerende sykdom som kalles myelodisplastic syndrom (MDS). MDS kan betraktes som en premalignant sykdom som påvirker myeloide celler, mens AML) er en aggressiv og dødelige blod kreft preget av massiv opphopning av malignt eksplosjoner i beinmarg og blod. Hvert år, 4 i 100.000 personer i Nord-Amerika (ca. 1,400) er diagnostisert med MDS, og 2,4 til 12.,6 per 100 000 (ca. 1,200) er diagnostisert med AML. Standard behandling for MDS og AML inkluderer kjemoterapi med legemidler som kalles azacytidine eller decitabine som gjør kjemiske endringer i kjernen av blod kreft celler på en slik måte at den genetiske blåkopi, DNA, kreft celler er endret. Behandling for AML pasienter omfatter kjemoterapi med cytarabine som skader DNA av raskt dele leukemic celler og dreper dem. Hvis disse behandlinger mislykkes AML pasienter vil motta en blod stamcelletransplantasjon., Imidlertid, til tross for nylige fremskritt i disse behandlinger, mange MDS pasienter raskt utvikle en aggressiv AML og dør av denne sykdommen, som viser at nye eller forbedrede terapi er stort behov for.
Vi har observert at en undergruppe av MDS pasienter som bærer et gen-varianten kalles GFI136N er motstandsdyktig mot azacytidine eller decitabine behandling og veldig raskt å utvikle en AML. Disse høy-risiko pasienter etter å sykdommen mye tidligere enn pasienter som ikke har dette genet variant., Vi vet fra tidligere studier med mus som vi har konstruert for å bære denne menneskelige GFI136N gen-varianten at den produserer en avvikende protein, noe som kan føre til subtile endringer i strukturen av kromosomer (såkalt genomisk stillas). Vi tror at disse endringene føre til en unormal regulering av blod celle utvikling og produksjon av unormale blod celler som har en høy risiko for å bli blod kreft celler., Her foreslår vi å bruke moderne høy ytelses genomics metoder for å avsløre hvordan GFI136N protein endrer genom stillaset i celler fra mus som har utviklet AML fra en MDS og fra pasienter med MDS til AML progresjon. Våre resultater vil tillate identifisering av stoffer som kan normalisere genom stillaset og reparere skader påført av GFI136N variant. Disse stoffene kan da brukes til å utfylle og forbedre den nåværende azacytidine eller decitabine MDS behandling for de pasientene som bærer GFI136N høy-risiko gen-varianten.
