Før alfabetet ble oppfunnet tidlig å skrive systemer hadde vært basert på pictographic symboler kjent som hieroglyfer, eller på kileskrift kiler, produsert ved å trykke på en penn i myk leire. Fordi disse metodene som kreves for en mengde symboler for å identifisere hver og hvert ord, skriving var kompleks og begrenset til en liten gruppe av høyt utdannet skriftlærde. En gang i løpet av andre årtusen B. C. (anslått til mellom 1850 og 1700 B. C.,), en gruppe av Semittisk-talende mennesker tilpasset et delsett av Egyptiske hieroglyfer for å representere lydene i språket sitt. Denne Proto-Sinaitic skriptet er ofte regnet som den første alfabetiske skrive system, hvor unike symboler sto for enkelt konsonant (vokalene var utelatt). Skrevet fra høyre til venstre og spredning av Fønikiske maritime selgere som okkuperte del av moderne Libanon, Syria og Israel, dette consonantal alfabetet—også kjent som en abjad—besto av 22 symboler enkelt nok for ordinære handelsmenn å lære å tegne, noe som gjør sitt til å bruke mye mer tilgjengelig og utbredt.,
Etter det 8. århundre, B. C., den Fønikiske alfabetet hadde spredt seg til Hellas, der det ble raffinert og forbedret for å spille inn det greske språk. Noen Fønikiske tegn ble holdt, og andre ble fjernet, men viktigst var innovasjon bruk av bokstaver til å representere vokaler. Mange forskere tror det var dette tillegg—noe som gjorde at teksten skal leses og uttales uten tvetydighet—som markerte etableringen av den første «ekte» alfabetet.,
gresk ble opprinnelig skrevet fra høyre til venstre, men etter hvert endret til boustrophedon (bokstavelig talt, å slå som okser)—hvor retning av å skrive vekslet med hver linje. Av det 5. århundre B. C., ledelse hadde satt seg inn i det mønsteret vi bruker i dag, fra venstre tor høyre. Over tid, det greske alfabetet ga opphav til flere andre alfabeter, inkludert Latin, som spredte seg over hele Europa, og Kyrillisk, forløperen til den moderne russiske alfabetet.
